Kostnaden er først og fremst tid
Den som spør hva en opptakslogg koster, venter ofte et beløp for et verktøy. I praksis er det sjelden programvaren som koster penger. Et ark, et regneark eller et enkelt tekstdokument holder langt. Det som koster, er oppmerksomheten til den som fører loggen, og den oppmerksomheten tas fra noe annet mens kameraet går.
I et intervju på førti minutter bruker en vant loggfører gjerne to–tre minutter totalt på selve notatene, fordelt på korte stikkord. Det virker lite, men poenget er at tiden ligger spredt utover opptaket. Hvis du gjør jobben alene som fotograf, må du bestemme på forhånd hvor mye du rekker, ellers mister du enten bildet eller notatet.
Derfor handler prisen i denne sammenhengen om to ting: hvem som fører loggen, og hvor detaljert den skal være. Begge deler kan du velge bevisst før opptaksdagen, og begge deler kan du justere når du ser hvor mye klipperen faktisk bruker loggen.
- Verktøyet koster som regel lite eller ingenting
- Tiden under opptak er den reelle kostnaden
- Detaljnivået bestemmer hvor mye tid som går
Detaljnivået er den største prisdriveren
En grov logg har tidskode, kort tema og en markering for det du vil beholde. En detaljert logg har ordrett sitat, hvem som snakker, bildebeskrivelse og kommentarer om lyd. Forskjellen i tidsbruk kan være firedoblet, og den som bestiller loggen bør vite hvilken av dem han eller hun betaler for.
Mitt råd er å tilpasse nivået til hva materialet skal brukes til. Et kort nyhetsinnslag trenger sjelden mer enn en grov logg med markerte svar. En dokumentar med mange timer og flere intervjuobjekter tjener på en mer detaljert logg, fordi søketiden i klippen ellers vokser raskt.
Det som ofte overses, er at en for detaljert logg også koster noe senere. Den må leses, vedlikeholdes og holdes lik fra prosjekt til prosjekt. Velg det nivået dere faktisk kommer til å bruke, ikke det som ser mest grundig ut på papiret.
- Grov logg: tidskode, tema, markering av gode svar
- Detaljert logg: sitater, bildebeskrivelse, lydnotater
- Match nivået til hva materialet skal brukes til
Hvem fører loggen: fotograf, produsent eller egen person
Den enkleste løsningen er at fotografen fører loggen selv. Da betaler du ingen ekstra, men du aksepterer at loggen blir grov og at du av og til går glipp av et notat. For korte oppdrag er det ofte riktig avveining, spesielt hvis du bruker en fast mal som du kan fylle ut raskt.
Når en produsent eller journalist er med, kan vedkommende føre loggen mens fotografen konsentrerer seg om bilde og lyd. Det koster en person mer på opptaket, men gir bedre notater, fordi den som stiller spørsmålene også vet hva som er viktig i svarene.
Det tredje alternativet er en egen loggfører, som i praksis er en ekstra person på settet. Det lønner seg først ved lange opptaksdager, flere kameraer eller materiale som skal brukes i mange år. Jeg ser det sjelden på små team, og det er heller ikke nødvendig for å få god orden.
Etterarbeid: renskriving og tidskoder
Noen fører stikkord for hånd og renskriver etterpå. Det gir lesbare notater, men legger til en ny post i regnskapet. Regn gjerne med omtrent like lang tid som selve opptaket hvis notatene skal ryddes grundig, og mindre hvis du bare setter dem inn i riktig mappe med riktig filnavn.
Tidskoder er et eget kapittel. Hvis du noterer tidskoden fra kameraets klokke, må den stemme med filen klipperen åpner. Et lite avvik gjør hele loggen vanskeligere å bruke. Å bruke noen sekunder på å sjekke at klokken står riktig før opptaket starter, er billig sammenlignet med å lete senere.
Det samme gjelder navngivning. En logg som peker til filer med uklare navn, mister halve nytten. Derfor henger loggen sammen med filnavnstandarden, og det er mer økonomisk å bestemme begge deler samtidig enn å rydde dem hver for seg.
- Sjekk kameraets klokke før første opptak
- Lagre loggen i samme mappe som opptaket
- La loggen peke til de endelige filnavnene
Hva du sparer: klippetid og leting
Gevinsten av en logg viser seg i klippefasen. En klipper som kan gå rett til tidskoden for et svar, sparer minutter hver gang, og det summerer seg over et helt prosjekt. Du kan selv måle det ved å notere hvor lang tid leting tar uten logg og med logg på to like prosjekter.
Det er vanskelig å sette et fast tall på besparelsen, siden den avhenger av materialet og hvem som klipper. Men erfaringen vår fra kursdeltakere er at ryddig logg særlig lønner seg når klipperen ikke var med på opptaket, og når materialet skal tas fram igjen etter flere måneder.
Når du vurderer kostnaden, sammenlign derfor ikke bare loggtid mot null. Sammenlign loggtid mot letetid, og regn med at den som åpner prosjektet neste år har glemt det du husker i dag.
Slik legger du en fornuftig ramme
Start med en fast mal på én side og bruk den på tre prosjekter før du endrer noe. Da ser du hva som faktisk gjøres, hva som hoppes over, og hva klipperen leser. Juster først deretter, og bare ett punkt om gangen, slik at du vet hva som ga effekt.
Sett også en grense for hvor lang tid loggføringen får ta per opptaksdag, og avtal hvem som har ansvar. Uten en slik avtale blir loggen enten glemt eller overdrevet, og begge deler koster mer enn et enkelt, tydelig valg på forhånd.
Til slutt: la loggen følge overleveringspakken. Den er ikke et tillegg, men en del av arkivet, og kostnaden bør regnes som en del av produksjonen, ikke som noe ekstra oppå.
- Bruk én fast mal over flere prosjekter
- Sett en grense for tid per opptaksdag
- Gjør loggen til en del av overleveringen